De store ismassene som lå over landet under den siste istiden, presset landet ned. Da isen gradvis forsvant, begynte landet å heve seg. Derfor finner vi de eldste bosettingene på de øverste delene av landskapet, slik som på Ekeberg.
Historie
Historie
8400 f.Kr - 8400 f.Kr
HAVNIVÅ
7300 f.Kr - 5900 f.Kr
Veidesamfunn
Før jordbrukskulturen nådde vår del av verden, levde mennesker av jakt, fiske og spiselige vekster, nøtter og annet fra naturen. Gode jaktområder var verdifulle for dem. Dette var vandrende stammesamfunn, hvor de sterkeste ættene nok hadde mest å si.
4500 f.Kr - 4500 f.Kr
HELLERISTNINGENE
Helleristningene er tegn og symboler hugget i fjellsider, ofte østvendt og der det rant vann. Ristningene er våre forfedres nedtegnelser om mennesker og gudeverdenen, antakelig om ættens betydning og markering av makt og historie — og kanskje om evig liv.
4000 f.Kr - 800 f.Kr
JORDBRUKSSAMFUNN
Da kunnskapen om å dyrke jorden nådde Norden, endret samfunnet seg fordi de fleste menneskene ble bofaste og holdt dyr. Sporene etter dem kan være rester av bygninger og ved at landskapet delvis endret seg til et kulturlandskap, slik man ser på deler av Ekeberg.
500 f.Kr - 500 f.Kr
STEINGARD
Da jorden ble ryddet for stein for å kunne dyrkes, ble det laget steingjerder. De markerer skille mellom innmark, hvor man bodde og dyrket, og utmark, det som befant seg utenfor det bofaste området. Skillet kan også hatt en symbolsk betydning i det gamle overtrosamfunnet.
500 f.Kr - 570
GRAVHAUGER
I Ekebergområdet er det flere graver fra ulike tidsepoker. Noen kan være så gamle som fra bronsealderen, men de fleste stammer trolig fra yngre jernalder og vikingtid, 500–900 e.Kr. Disse ligger som røyser i skogbrynene vest for Ekebergsletta.
900 - 1500
MIDDELALDER
Etter at landet ble samlet og kristnet, endret Norge seg. Kongemakt og kirkemakt overtok for lokale konger og stormenn, og den gamle norrøne troen ble svekket. På Ekeberg lå det nok en rik storgård, som i middelalderen kom på kirkens hender.
1240 - 1240
OSLO 1240
Slaget i Oslo 21. april 1240 mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule Bårdsson endret Norgeshistorien. Kongen kom sjøveien med birkebeinerne og gikk i land ved Eikabergstøa, nedenfor Ekebergskråningen. Han jaget fienden inn i kirkene eller ut av byen. Hertugen med 100 mann flyktet.
1567 - 1567
SYVÅRSKRIGEN
Under den nordiske syvårskrigen 1563-70, var Norge en del av Danmark. Krigen dreide seg om overherredømme i Norden. På «Svenskesletta» på Ekeberg 18. mai 1567 sto et slag mellom svenske og norske styrker. Svenskene vant første runde, men ble slått fem dager senere.
1614 - 1614
EKEBERG GÅRD
Etter at kirken overtok gården, havnet den i kongens eie etter reformasjonen i 1537. På 1500-tallet lå den delvis ubebodd. I 1582 ble gården tilgjengelig som beitemark og tilbudt byens borgere for anvendelse. I 1614 ble Ekeberg embetsmannsgård. Dagens hovedbygning ble påbegynt i 1771.
1703 - 1703
KONGEVEIEN
Langs åsene sørfra og over Ekeberget gikk den eldste veien til Oslo. I over 10 000 år har mennesker vandret her. Sammen med sjøveien var dette senere byens hovedvei til København og Europa. I 1703 fikk veien navnet Den Frederikshaldske kongevei.
1889
FOLKEPARKEN
Ekebergskråningen ble kjøpt av kommunen og gjort til folkepark i 1889 «af Hensyn til Befolkningens fysiske Sundhed». På østkanten var by- og arbeidsmiljøet i fabrikkene ofte helseskadelig, og det var behov for et nærliggende område med natur og frisk luft til rekreasjon.
1916
EKEBERGRESTURANTEN
I 1916 ble den første Ekebergrestauranten oppført, og langs Kongsveien ble Ekebergbanen åpnet i 1917. Restauranten var en utstillingspaviljong som J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik hadde brukt under jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914. Restauranten med den kommunale musikkpaviljongen ble populære innslag i byen.
1940 - 1945
MINEFELT
På Ekebergsletta hadde tyskerne lagt ut over 5000 miner under krigen 1940–45. Minene skulle sikre en antiluftskytsstilling. Det var flere felt med miner, også noen i skogen bak Ekebergrestauranten. Fremdeles kan man se markeringer i trestammene som skulle vise hvor minefeltene var.
1940 - 1945
ÆRESKIRKEGÅRDEN
Den tyske okkupasjonsmakten så også Ekebergs frie og høytliggende område som et sted for viktige markeringer. I 1940 anla de den tyske æreskirkegården for falne tyske soldater her, bl.a. med omkomne fra Blücher. Kirkegården ble etter krigen flyttet til Alfaset.
2005
GJENÅPNING AV EKEBERGRESTAURANTEN
En ny Ekebergrestaurant åpnet i 1929 og ble et populært spise- og dansested, men forfalt og ble nedlagt i 1997. I 2003 fikk Christian Ringnes’ selskap, Eiendomsspar, kjøpt bygningen og gjenåpnet restauranten i 2005. Den er eksempel på fint bevart funksjonalistisk arkitektur — «funkis» — i Norge.
2011
KOMMUNALT VEDTAK
I august 2011 vedtok bystyret med 57 mot 2 stemmer en reguleringsplan for området, som tilrettelegger for en skulptur- og kulturminnepark, samt en avtale mellom kommunen og C. Ludens Ringnes stiftelse. Planen sikrer at Ekebergområdets spesielle natur, kulturhistoriske fornminner og verdier ivaretas.
2013
EKEBERGPARKEN
26. september 2013 gjenåpner området som folkepark. Hus og bygninger er rehabilitert og åpnes for publikum. Gamle veier og stier er ryddet og istandsatt, noen med belysning. Det er også utplassert kunst i internasjonal toppklasse, noe som beriker både byen og de besøkende.