Venus de Milo Aux Tiroirs ble laget i Dalís surrealistiske periode. I skulpturen aktiveres den antikke skulpturen Venus de Milo, og hun blir tilført blir skuffer- som et bilde på det underbevisste og en undertrykt seksualitet. Motivet går også igjen i Dalís malerier og andre skulpturelle arbeider.

Dalí var tydelig inspirert av psykoanalytikeren Sigmund Freud (1856– 1939), og hans drømmetydninger og teorier om det underbevisste. Freud inspirerte Dalí til å inkludere drømmer og de underliggende tankene i kunsten, uansett hvor bisarre eller avslørende de var. 

Grande Venus de Milo aux Tiroirs er Dalís versjon av marmorskulpturen Venus de Milo, en av antikkens mest kjente avbildninger av kjærlighetsgudinnen Venus, datert til cirka år 150 f.Kr. Den ble funnet uten armer på den greske øya Milos i 1820 og har siden 1821 vært utstilt i Musée du Louvre i Paris. Dalís Venus har en uventet vri; kroppen har fått flere uttrekkbare skuffer. Her ser vi hans mesterlige måte å sette sammen elementer i merkelige og humoristiske kombinasjoner, med forbindelser til en dypere tematikk. Skuffene symboliserer en hemmelig vei inn i skjønnhetsidealets indre, en åpenbaring av underliggende menneskelig begjær. Verket kan også ses som en form for readymade, altså et objekt som får nye mulige lesninger ved å vises som kunstobjekt. Ved å snu alt på hodet, åpner Dalí for ulike og selvmotsigende tolkninger av et og samme objekt. Er statuen en kvinneskikkelse som objektiveres som et møbel, eller er den en kommode som er menneskeliggjort?

Dalí brukte Venus fra Milo i flere arbeider. En berømt variant er fra 1936 og ble laget i hvitmalt gips med minkpomponger som skuffeknotter, som nå er å finne i samlingen til The Art Institute of Chicago. Sin første Venus lagde han i leire, på sitt første «atelier»; vaskerommet i barndomshjemmet.