Foto: © Kristina A. Kvåle / Ekebergparken
Mann og kvinne
- Datering 1908
- Avduket 2014
- Materiale Bronse
- Mål 160 cm
«Jeg har aldrig hatt noe valg, jeg var billedhugger før jeg blev føtt. Jeg er blitt drevet og pisket fremover av vældige kræfter utenfor mig,- om jeg hadde villet aldrig så meget, så fandtes der ingen anden vei, jeg blev altid drevet ind i det igjen.»
Foto: © Inga Syvertsen
Gustav Vigeland
(f. Mandal, 1869-1943)
Vigelands barndom var turbulent og sterkt preget av farens pietistiske livssyn. Han tok aldri noen formell kunstutdannelse, og fullførte heller ikke folkeskolen, men siden faren var møbelsnekker lærte han tidlig treskjæringsteknikker. I 1889 tok billedhugger Brynjulf Bergslien (1830– 1898) og kunsthistoriker Lorentz Dietrichson (1834-1917) ham under sine vinger. Begge så et talent hos Vigeland i hans skisser av menneskekropper. I sin ungdom var han i Paris og observerte Auguste Rodins skulpturer. Vigeland studerte også i Tyskland og Italia. Her ble han inspirert av skulpturer fra ungrenessansen, særlig dem utført av Donatello. Tilbake i Norge utførte han flere skulpturer på offentlig oppdrag, som de nygotiske skulpturene til Nidarosdomen og Abelmonumentet i Oslo. Hans største prosjekt var Vigelandsparken i Oslo, der hele anlegget er utsmykket med skulpturer og relieffer etter Vigelands ideer fra 1921.
I Mann og kvinne viser Vigeland oss det spente forholdet mellom mann og kvinne. Han lar kvinnen være den sterke og kontrollerende, noe som er svært uvanlig for tiden den er laget i. Mannen sitter på sine knær og forsøker å holde kvinnen fast.
Gustav Vigeland reiste på flere studieturer i Europa på 1890-tallet. I 1893 hadde han et lengre opphold i Paris, der fikk han se atelieret til Auguste Rodin. Selv om det ikke finnes noen kilder på at Vigeland faktisk møtte Rodin, var dette et sterkt og formende møte med kunsten til sistnevnte. For Vigeland representerte Rodins kunst en frigjøring fra den tradisjonelle skulpturformen; fra et tilbakeskuende og stivt formspråk til et ekspresjonistisk og levende uttrykk.
Rodins påvirkning er noe som kommer til syne i Ekebergparkens skulptur Mann og kvinne, som er typisk for Vigelands tidlige arbeider. Skulpturen viser en mann som klamrer seg rundt knærne på en kvinne. Hodet hans er snudd bort, mens fingrene hans borrer seg inn i leggen til kvinnen. Kvinnen presser hendene mot hodet til mannen og ser ned. Posituren skildrer en intens spenning mellom de to nakne figurene. Skulpturen har et slankere formspråk enn det man vanligvis forbinder med Vigeland. Det intime kroppsspråket står også i kontrast til de ubestemmelige ansiktsuttrykkene. Det er i kroppene, som hos Rodin, den indre spenningen uttrykkes. Forholdet mellom mann og kvinne er et gjennomgående tema hos Vigeland. Skulpturene hans uttrykker nytelse, men også konflikter og emosjonelle kriser.
Verket på lån fra Vigelandsmuseet, som eies av Oslo kommune.
Omvisninger
Opplev Mann og kvinne og de andre kunstverkene i samlingen med våre kunstformidlere. Vi tilbyr skreddersydde omvisninger i parken hele året.