Thomas J. Price (f. 1981) er en britisk kunstner født og oppvokst i London. Han studerte kunst ved Chelsea College of Art og Royal College of Art London. Som kunstner har han opparbeidet seg en multidisiplinær praksis som omfavner skulptur, tegning, maleri, fotografi, performance og videokunst. Han er spesielt kjent for å utforske spørsmål rundt representasjon, identitet, tilstedeværelse og historisk framstilling i sin kunst. Price ble først bemerket i 2001 med performance-verket «Licked» hvor han utforsket konseptet rundt fysisk nærvær og tilstedværelse ved å slikke hver eneste vegg i gallerirommet. Ettersom performancen holdt på fikk kunstneren rifter på tungen, som førte til at flere av veggene ble dekt av både spytt og blod. Noe som omgjorde veggene til et veggmaleri av spor etter Price sin tunge og skapte et synlig, nærmest kroppslig nærvær i gallerirommet. I dag er Price mest kjent for sine monumentale offentlige skulpturer hvor han fremstiller fiksjonelle svarte personer i daglidagse positurer. Slik utforsker og utfordrer han spørsmål rundt representasjon og tradisjon. Skulpturene, eller statuene, er klassisk utført og ofte støpt i bronse. Bruddet fra tradisjon skjer i møte med verkets subjekt. Her møter vi ikke triumferende seiersherrer på steilende hester, eller rakryggede og ærbødige skikkelser som på ulike måter har skrevet seg inn i historien. I stedet viser han fram dagligdagse mennesker i dagligdagse situasjoner. Price sine skikkelser fremstilles ikke i de klassiske positurene vi kjenner fra tradisjonelle skulpturelle portrett. I stedet har de et avslappet og lukket kroppsspråk - som om de er sin status som monument og skulptur helt ubevisst. Med hendene i lommen eller stirrende i telefonen gir skulpturene en assosiasjon til flyktige øyeblikk av hverdagslig disassosiasjon som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Skulpturene kommenterer også på den gjentatte underrepresentasjonen av minoriteter i vestlig kunsthistorie. Ved å utføre skulpturene i bronse med en klassisk figurativ utforming, utfordrer han også monumentet sin oppgave og stiller spørsmålstegn ved hvem det er som skal bli foreviget i et skulpturelt monument; enkeltindivider eller det mangfoldige kollektivet som utgjør samfunnet vi faktisk lever i.