Cariatide tombée à l’urne var opprinnelig en del av verket Helvetesporten (La Porte de L’Enfer, ca. 1880-1890), og var tiltenkt det ene hjørnet av komposisjonen på en stor bronseport som skulle være inngangsportalen til et museum som aldri ble bygget, Musée des Arts Décoratifs i Paris. Fra portalens mange figurer lagde Rodin flere selvstendige skulpturer i varierende størrelser. Blant disse var også Ève, den andre skulpturen utført av Rodin som står i parken.

En karyatide er en arkitektonisk betegnelse fra antikken på en en søyle eller pilaster formet som en kvinneskikkelse. Cariatide tombée à l’urne har ikke klart å holde seg oppreist, men falt sammen av urnens vekt. Rodin vurderte selv denne skulpturen som en av sine beste komposisjoner.

Rodin var opptatt av å uttrykke menneskelige følelser, og var enormt inspirert av Michelangelo (1475- 1564). Rodin ble en foregangsperson for realismen i sin samtid, og i ettertid er han ofte regnet som grunnleggeren av moderne skulptur. 

Med Helvetesporten skapte Rodin over to hundre figurer, blant annet Tenkeren, og disse var kilden til videre skulpturarbeid resten av hans karriere. Rodin hentet inspirasjon fra boken Den guddommelige komedie (1472) av Dante Alighieri (1265-1321), og tok utgangspunkt i avbildninger av menneskenes pinsler. Arbeidet med Helvetesporten skulle opprinnelig ta 5 år, men det ble en slags besettelse for Rodin – hans hovedverk, og pågikk i 37 år, til hans død i 1917. I Rodins levetid eksisterte verket kun i gipsform i hans atelier i Meudon, i utkanten av Paris. Jules Mastbaum, grunnlegger av The Rodin Museum i Philadelphia, fikk i 1925 støpt Helvetesporten i bronse – i et opplag på to, en til Philadelphia og en til Musée Rodin i Paris. 

De mest kjente antikke karyatidene er fra Erektheion, et klassisk tempel på Akropolis i Athen (ca. 421-406 f.Kr.). De klassiske karyatidene holdt vekten av tempeltaket med stille verdighet, men hos Rodin har karyatiden falt sammen og mistet sin funksjon som bærende element. Rodins karyatide representerer mennesket under skjebnens evige og tunge bør. I den originale komposisjonen bar karyatiden på en stein og ble kalt Sorg. I likhet med mange av Rodins fremstillinger av mennesker som pines, bærer hun på en umulig byrde uten mulighet for befrielse. Karyatiden blir ofte sett på som en personifisering av skjebnen. Til tross for den fatalistiske og pessimistiske symbolikken, får Rodin fram det vakre i menneskets lidelse. 

Skulpturen finnes i åtte individuelle og monumentale versjoner, flere av de er utstilt i Musée Rodin.